Aftenposten, 23.02.2026

De fleste utmattede pasientene jeg har erfaring med, ble helt friske etter en tid

Peder Prydz: Lege, spesialist i allmennmedisin

Jeg er hverken forsker eller statistiker, men har ganske bred erfaring med å være lege for pasienter med langvarige utmattelsessykdommer.

Statistiker Bjørn Getz Wold skriver i Aftenposten 18. februar om Helsedirektoratets utkast til retningslinjer om utmattelsessykdommer. Han beskriver her at ME er en særskilt nevrologisk sykdom som skiller seg fra andre beslektede tilstander ved at den har anstrengelsesutløst symptomforverring («PEM»).

Dette er et standpunkt som også hevdes av Norges ME-forening, der Wold tidligere har vært leder.

Jeg er hverken forsker eller statistiker, men har ganske bred erfaring med å være lege for pasienter med langvarige utmattelsessykdommer. Noen av disse pasientene beskriver episoder der de får kraftig sykdomsfølelse, som ved influensa, etter større eller mindre anstrengelser.

Begrepet PEM står for «post-exertional malaise», altså sykdomsfølelse etter anstrengelse, og dette har jeg altså observert hos mine pasienter.

Omstridt begrep

Men siden PEM er blitt et fremtredende og omstridt begrep i diskusjonen omkring utmattelse og ME, må vi se på hvordan begrepet defineres i dag.

På WHOs nettsider omtales begrepet som «utmattelse og forverring av symptomer etter mindre fysisk eller mental anstrengelse». I andre sammenhenger ser jeg at forverringen er beskrevet å inntreffe forsinket, inntil to døgn etter anstrengelsen. Dette er noe ganske annet og mer enn det jeg har beskrevet over.

Jeg har altså en del erfaring med pasienter med alvorlig og langvarig utmattelse. Samtlige opplever episoder og perioder der tilstanden forverrer seg for en tid. Når forverring inntrer, vil alle da være i stand til å finne en «mindre fysisk eller mental anstrengelse» siste to døgn.

To pasienter kan tenke forskjellig

Vi kan forestille oss to pasienter med langvarig utmattelse som våkner en dag og føler seg vesentlig dårligere enn dagen før.

Den ene tenker: «Det må skyldes at jeg løste en svært krevende kryssord for to dager siden.»

Den andre tenker: «Uff, dette var ille. Men jeg har opplevd det før, og jeg vet at det går over.»

Den første av disse har da PEM, den andre har det ikke, selv om begge tilsynelatende fyller kriteriene.

Om man har PEM eller ikke, blir altså opp til pasienten selv

Om man har PEM eller ikke, blir altså opp til pasienten selv og hvordan hen tenker. Hvordan dette da kan brukes til å definere en spesiell sykdom som skiller seg fra andre tilstander med langvarig utmattelse, blir ubegripelig for meg.

De fleste ble friske

Wold har tidligere publisert data som forteller at «ME-pasienter» svært sjelden blir friske. Av de pasientene jeg har erfaring med, ble de fleste helt friske etter en tid.

I min kontakt med disse pasientene fokuserte jeg svært lite på «PEM» og aktiviteter som utløste forverring, men heller på langsom og gradvis rehabilitering.

Det er mulig å trekke mange konklusjoner av dette, også hva gjelder «mind-body reprogramming therapy», som Wold synes gir liten mening. Men de konklusjonene overlater jeg til andre å trekke.